Kuala Lumpur

Skrevet 11.Juni

Kuala Lumpur 27.-2.Juni

Etter å ha plukket opp sekken å fått stempel i passet var man klar for Malaysia, nærmere bestemt Kuala Lumpur. Her skulle jeg tilbringe en uke og det startet med en natt på hotell.
En time med kjøring og man var i midten av vakre KL. På hotellrommet tok man seg en aldri så liten høneblund, før man våget seg ut i nye og ukjente gater. Etter å ha vandret i backpacker landene Kambodsja og Thailand hvor man er vandt til å se like mange vestlige som lokale omtrent, følte man seg veldig annerledes akkurat nå. Utrolig mange indere og såklart ikke rart asiatere her. Selv om jeg lever på lavbudsjett prøver jeg å unngå McDonalds, Kfc og alt det der, men nå måtte jeg altså kjøpe meg en slapp burger og overfettet chips. Rotet meg også inn på et kjøpesenter med 8 etasjer kun fylt med stoff, not my thing.
Dagen etter var jeg tidlig (12) på plass i min nye seng. Reggae party hostel skal min mor få æren av å finne. Når man sjekker inn på et hostel med bar på rooftoppen, egen resturant i 1.etasje, inkludert frokost og egen gardin rundt senga di, da skal man være meget fornøyd! Et av det beste hostellet på turen.
Jeg var ute å sjekket ut marked, chinatown og kjøpesenter den første hele dagen. Dette var en dag hvor jeg koste meg gløgg ihjel med kun eget selskap. Merkelig å tenke på for 4 måneder siden da jeg satt i Brasil å ikke engang klarte å spise alene, det var syke greier hah. Mye har forandrer seg siden den gang, som føles som år siden! Denne dagen betale jeg 200 norske kroner (!!) for å bli spådd av en spåmann. Her fant jeg ut at jeg skulle bli gift ved 28 år, få tre barn, reise mye ( og at jeg kom til å finne en partner under reising), at jeg var dårlig til å lytte og stole på folk. Fikk også beskjed om at jeg skulle ha startet å bokse når jeg var mindre, og at jeg var for kreativ til å sitte i bank.
På kvelden dro jeg ut med södabror Simon. Vi fikk sett Petronas Towers som var heeelt massivt. Det var SÅ fint når bygningene lyste opp i mørket. Prøvde å komme inn på en nattklubb, men der var vi for dårlig kledd så vi snudde nesa hjem til rooftoppen. Masse uteliggere rundt om i byen, den ene vi gikk forbi hadde utstyret på utstilling- ekkelt.
Dagen etter fant Øyvind ut at jeg var i KL (takk for Facebook) så da møtte jeg favoritt nordlendingen min. På dagtid dro jeg på et vestlig kjøpesenter. Her farget jeg øyenbrynene. Vet ikke om de som jobbet der hadde noe for mye erfaring med solbleiket øyenbryn. Etter å ha blitt på gråten av mine to nye svarte markerte marker i ansiktet ble jeg fulgt etter av en mann fra Dubai. Tilslutt ble han lei av min lille interesse for han, men sa tydelig fra om at han kunne hjelpe meg med hva som helst. Tok taxi hjem å møtte Øyvind. Kort tid etter var vi på vei til bargaten. Alkoholen var rett under norsk pris så dette passet ikke budsjettet. Uansett var det best å avslutte kvelden tidlig da ei kinesisk dame ble helt gal etter meg. Hun var litt for full, og syntes det var veldig stas å snakke med norsk lyshåret jente med blå øyne. Hun holdt meg fast så jeg ikke kunne flytte på meg og å snakke med noen andre enn hun var uaktuelt!
Dagen etter besøkte jeg og Øyvind museum. Islamisk museum er noe som tester tålmodigheten min. Etter museumet rotet vi oss bort og svettet halvt ihjel. Resten av dagen var jeg med Simon igjen.
Nå er vi kommet til søndag, og hva gjorde man denne dagen. Jo, Simon reiste videre så sa hade til han før jeg og Øyvind egentlig hadde store planer om å besøke noen huler. Men det skjedde ikke grunnet regn:( Derfor gikk vi bare å trasket på et kjøpesenter (med stor berg og dalbane i seg).

Dagene går litt i surr nå (kun) en uke etter jeg reiste videre, men var på kino flere ganger, fant og drakk for første gang på fem måneder somersby cider, spiste frozen yoghurt, var oppe sent, sov lenge, tok kinesisk massasje (au) og shoppet litt smått også under midt lille opphold.
Den lille uka i Kuala Lumpur var utrolig bra og så glad jeg skippet Siam Reap (Ankor wat i Kambodsja) for dette. Hadde det beste hostellet, goproen var oppe å gikk igjen, Peteonas tårene var nydelig og med svenske og norske venner kunne jeg endelig snakke trøndersk igjen. Tror det var 1 1/2 måned siden sist jeg snakket norsk på tur så litt morsomt når jeg skal legge bort engelsken. Syns det er komisk at jeg glemmer norske ord og at jeg plutselig slår om til engelsk midt i setningen.

En utrolig bra uke som avslutning på kapittelet soloreiser. Å reise solo har vært så alt for bra. Så mange minner, lærdom og nye venner som er puttet inn i hjertet, hode og hver eneste lille krik og krok av kroppen er overveldende. Håper å få skrevet et innlegg om det å reise solo og generelt hele turen nå som jeg går mot slutten.

Men jeg har fortsatt et land igjen, snart kommer det innlegg om tilværelsen i Vietnam.

-Anna

Kambodsja

Skrevet 9.Juni

Kambodsja

(14.mai-27.mai)
Etter en lang natt liggende på ei hard stolrekke på den gamle flyplassen i Bangkok var vi kun en flytur unna Kambodsja. Jeg reiste med en jeg hadde møtt et par dager tidligere på et hostellet i Thailand. En mann på 31 år født på Maldivene, oppvokst i Australia og lærer. Denne mannen skulle det vise seg at man ble litt lei av etterhvert.
Kom til hovedstaden Phnom Penh hvor jeg hadde leid meg hotellrom i hele fem netter. Det var virkelig godt, spesielt siden jeg kom fra mitt verste hostelloophold på hele turen. Det var da hun i nabosenga kastet opp på gulvet inne på doormen at valget om å legge i litt ekstra penger på neste overnatting ikke ble vanskelig å ta.
Besøkte "killing fields", et område hvor 20 000 ble drept under krigen. Dette var utrolig interessant, og brutalt å se. Langs området kunne man fortsatt se bein stikke opp fra bakken fra de som var kastet ned i hullene for de døde. Klærene til menneske var overalt (!), de kunne ligge over bakken, men samtid sitte fast til jorden. Man kunne se gravene hvor alle hadde blitt kastet. Mest spesielt var det å stå ved graven til kvinner og barn. Her sto fortsatt treet hvor de hadde slengt babyene i så de døde. Var også innom fengselet mange ble holdt fanget i. Veldig glad for jeg dro innom begge disse stedene så jeg fikk lært mer om Pol Pot og hans regime. Jeg har alltid tenkt på 2.verdenskrig som det værste som har skjedd i verden, men dette er nesten verre med unntak av antall drepte.
Før jeg dro videre besøkte jeg to marked, kjørte masse TukTuk og testet utelivet en kveld (som var rimelig dårlig). Ble kjent med to fra Nigeria som spilte fotball i Phnom Penh. Interessant, men rart å snakke om deres kultur ( som er meget ulik min). Da vi skulle på gayclub kunne de f eks ikke være med inn for noen kunne sladre å da ville de bli halshugd.

6 timer på buss, og mange kilometer sørover var jeg kommet på øya Koh Rong. Ei backpacker øy med verken aircondition eller minibank. Dette var ikke Anna opplyst om så her ble det ikke mange netter. Fellesrommene jeg sjekket ut bestod av en madrass rett på gulvet, myggnett og et tak. Altså ingen vegger. I den varmen ble ikke dette aktuelt for norske meg. Fant et privatrom med eget bad (og det verdsetter man VELDIG høyt når man normalt deler med 30 andre), myggnetting, en vifte og 3/4 fra gulvet opp til taket var dekt av vegger. Hadde en fantastisk båttur hvor jeg ble kjent med herlige folk, fisket og fikk svømt med masse planton rundt meg! Ellers var det kun avslapping for dette er den varmeste, klameste og mest svette plassen jeg har vært. Klarte ikke å sove godt heller da den dumme vifta var så svak og rommet tok inn masse luft fra utenfra. Men dårlig soveforhold førte til sene kvelder på terrassen med nye bekjente og gode historier.
Tok ferien over til fastlandet da jeg ikke hadde mer kontanter for å klare meg. Her ble jeg i 4 netter, og her var jeg syk. Det eneste jeg fikk sett av byen var et utested første kvelden jeg var der.
Fant ut at Kambodsja ikke var min favoritt, var rebelsk å droppet det største og viktigste av alt i landet, nemlig ankor wat. I stedet satte jeg meg på en buss til nærmeste flyplass (opp til hovedstaden igjen..).
Grunnet de lokales styr rundt settenummer på bussen møtte jeg Joseph fra Sidney. Det viste seg at vi skulle ta samme fly, så vi fant ut vi skulle holde sammen til dagen etter da vi skulle sette snuten mot nytt land.

Etter litt styr med hele innsjekken på flyet, og et av de største dilemmaene på turen var tatt, satt jeg i flyet på vei til Malaysia!

Phi Phi island

12. Mai

De fleste har nok sett Phi Phi i magasiner og på postkort, for dette skal være en av de fineste strandparadiset på jord. Og det kan jeg bekrefte. Før klokken 7-8 på kvelden er dette plassen som roer sjelen din og ikke gjør øyet noe vondt. Hvit sand med det fineste klareste blå vannet er hverdagen før øya våkner til liv på kveldstid. Å kjøpe meg dykkebriller og snorkel var nok det beste kjøpet jeg har gjort på de siste to ukene. Har også prøv meg på denne brunfargen igjen, men tror ikke kroppen min er laget for noe annet enn akkurat den hudfargen jeg dro hjemmefra med.
I dag var jeg på Maya Beach, hvor The Beach ble spilt inn. Meget vakkert! Var på båttur så fikk også snorklet med mange stilige fisker rundt oss.
Også har vi den andre siden av øyen, altså på kveld og natterstider. Nærmeste naboen til hostellet mitt er en bar med giramusikk, beer pong og den kjekkeste bartenderen. Stranden blir gjort om til et enste stort dansegulv hvor brennende limbo er en attraksjon (nei, jeg har ikke gjort det mamma). Alkohol kjøpes og serveres ikke i glass, men i bøtter (forsåvidt i hele Thailand). Skulle ønske jeg kunne tatt med gjengen fra Stjørdal ut for å teste livet her en gang. Men klager ikke på å få være med engelskmenn, dansker, spanjoler og gutter fra Australia heller.
Når jeg kom hit møtte jeg en fra Argentina som jeg var sammen med på Koh Pangan, så alt av hostell var ordnet før jeg kom. Og dette hostellet er det værste jeg har vært på! Jeg har tilbragt snart en uke her så er tydeligvis ikke ille nok, men de badene som er her er helt på trynet. Her i Thailand kan man heller ikke skylde ned papir i do fordi systemet ikke tåler det. Den lukta som etterhvert bygger seg opp det verste. Opptil flere ganger har jeg heller besøkt naboresturangen for å få gått på do i stede for å tråkke inn på våre bad. Så nå har jeg booket fem netter på hotell (for tilsammen 700kr) når jeg kommer til Kambodsja.

Fram til nå har jeg vært utrolig heldig med tanke på sykdom, ikke en liten hodepine engang. Men nå har jeg faktisk måttet gå til legen grunnet infeksjon på øyet (som også har kommet mange ganger hjemme i Norge, så ikke noe skummelt). Dro til legen som for lengst hadde passert pensjonsalder. Men etter at han målte feber, sjekket blodtrykk og hjerterytme fant han ut at jeg hadde infeksjon på øyet. Ga meg en sprøyte med antibiotika eller noe, pluss antibiotika som skal taes noen dager framover (11 piller hver dag, så her blir alt av bakterier fjernet).
Flyttet inn noen ok pluss gutter her på rommet i dag, og da er det litt kjipt at jeg må ligge inne å knaske tabletter i stede meeen. Luksusproblem!

I morgen forlater jeg Thailand å setter kursen mot Kambodsja. Hele dagen blir brukt på transport forså å komme til Phnom Penh på torsdagsmorgen. Reiser sammen med en jeg har møtt her på øya, fra Australia. Så det blir greit å ha selskap de kommende dagene.

I sted var jeg ute for å bruke opp noen bath på 7/11 da jeg plutselig ser en jeg var med i Brasil! Det er sykt, for sist vi så hverandre var vi på andre siden av jorda! Nå jobber han her for så å bli betalt med gratis drikke i en bar, artig.






















Øyhopping

6. Mai Koh Tao

Lenge siden sist oppdatering, men ikke enkelt å få tid til alt når man er på reise! Siden jeg kom til Thailand har jeg ikke vært alene utenom to dager.
På dag to av ensomheten hadde jeg 15 minutter med negativitet og syntes synd på meg selv som ikke hadde noen å være med. Etter de minuttene dro jeg ut, da ble jeg kjent med Lindsey og hans tre kamerater fra Paris. Har vært med de både på Koh Samui, Koh Tao og Koh Phangan.

For etter Pattaya dro jeg og Chit videre til Bangkok.
Her dro vi på en aldri så liten kanaltur med båt-taxi, var i Chinatown og brukte lang tid på å finne hostell. Er ikke rart man ikke finner det når det består av containere. Når vi ankom i mørket så det ikke bra ut å mine norske tanker og holdninger kom tydelig fram. Jeg ville snu før jeg i det tele tatt hadde sett innsiden av det. Heldigvis ble vi tatt hyggelig i mot og hostellet/containerne viser seg å være ganske så stilig.
Jeg og Chit måtte si hade til hverandre da han skulle fortsette sin reise til India. Og i det samme sa jeg hei til Georg og Toon. Fredagskvelden tilbragte vi ute i Koh San road med god musikk og litt snacks (Skorpion, mmm). Dagen etter måtte jeg si hade til mine mye venner, som det føltes jeg hadde tilbragt mye lengre tid med enn jeg hadde, for jeg skulle utforske Koh Samui.
Kule backpacker meg, i motsetning til de fleste andre, bruker mest fly til å forflytte meg større distanser, så etter en time i luften var jeg der. Her kom jeg på den minste flyplassen på turen så langt, hvor vi passasjerene ble plukket opp av golfbiler.

Koh Samui er en fin øy med fin strand. Var på dagstur for å se turistattraksjoner, og det var ikke noe kjempekult verdt å nevne egentlig. Vet ikke om det var fordi vi fant det billigste oppleget eller om øya ikke har noe annet enn strand å vise fram. Fikk sett thaiboxing, være på tur med Angela og en (som jeg aldri klarte å huske navnet på) fra Miami, endelig spise pannekaker, soling, film seing og festet med franskmennene. Også verdt å nevne: ble påspandert singha av en tysker i 60-70 årene. Jeg som ikke liker øl ble sittende ganske lenge å høre på historier om mopedkjøring osv.
Etter noen dager tok jeg ferje over til Koh Tao hvor jeg enda er. En liten øy med kun 1500 innbyggere. Her møte jeg Toon igjen å hang sammen med han et par dager. Møte Emma fra England. Vi hadde noen kjempefine dager sammen så det var en kjedelig avskjed. Ble også en kveld med guttene fra Frankrike før jeg dro på full moon party med de dagen etter.
Festen er på en strand med 20000 festglade mennesker. Glad jeg var der, men vil nok ikke legge planen mine rundt denne festen ved en senere anledning. Her møtte jeg noen kule folk som jeg forhåpentligvis møter på når jeg nå drar til Phi Phi.
De to siste dagene har jeg vært med Øyvind fra Tromsø. Første nordmannen jeg er med siden Johannesburg. Å snakke norsk face to face er noe annet enn over telefon. Morsomt at jeg begynner å snakke engelsk istede for norsk.
Møtte også Andrew fra Canada i går. Så mange folk fra Canada her!

I dag måtte jeg sende hjem 3kg fra sekken også..












































A N N A

Crazy Pattaya

21. April
Etter 16 timer i flysete og noen timer i Dubai var jeg på trygg grunn i Bangkok. Fløy med Emirates, noe som har vært det beste selskapet hittil på turen. De første to nettene ble tilbragt på hotell, med hotellfrokost. Veldig ålreit å sove ut, vende seg til tidsfordkjellen og å savne de i Cape Town på eget rom. Før jeg flyttet til hostel brukte jeg tiden på å ligge ved bassenget, spise på sizzler og ta massasje. På fredag flyttet jeg unna sentrum, inn til Jomtien og på hostel pocko. Møtte Tslil som var her i Pattaya på ferie for lunsj også dro vi ut å feiret thailandsk nyttår. Vi kjøpte oss vanngevær å vandret opp og ned beachroad flere ganger. Dro hjem, så hadde Chit fra Singapore sjekket inn. Litt senere dro vi for å spise middag. Ble klissblaut igjen. Siste dag av songkran var helt van(n)vittig!! Kan ikke beskrives, må oppleves! Hadde det råmorsomt og veldig glad for å få oppleve feiringen.
I går var jeg og Chit på Koh Larn, en nydelig øy utenfor Pattaya. Her kjørte vi mopedtaxi, drakk fruktshakes og prøvde å sole oss i den nesten uutholdelige varmen. På kvelden var vi ut i partygaten walking street. Først var vi på icebar i -12. Her ble vi ikke lenge da Chit hadde litt vansker med temperaturen. Senere gikk vi på GoGobar, her fikk jeg litt vansker. Gamle grisete menn som sitter å glaner og flørter med unge jenter er ikke kult. Æsj.

Backpacking Sør-Afrika

Øyeblikk: Den første gangen vi gikk sammen med de store løvene ute i det fri. Løvene sprang rundt oss, lekte med hverandre og kjempet seg i mellom for kyllingen vi hadde med. Rundt oss gikk solen ned, man kunne høre løvebrøl i det fjerne og det eneste vi kunne beskytte oss selv med var en stokk.
Paragliding over Cape Town. I det samme man lettet fra fjellskråningen å ble trekt oppover så føltes det ut som man svevde (bokstavelig talt). Å henge i luften etter en skjerm, men samtidig føle seg så trygg var merkelig. Noe som også var rart var å se Julius bare henge i luften noen meter unna. Og det følte ut som man satt i en sofa!
Table Mountain er også verdt å nevne. Utsikten derifra, og selve toppen av fjellet, var noe for seg selv. Long street lørdagskveld var en morsom kveld. Det samme var bush og poolparty på Ukutula. Kjøring av lokaltaxi, en opplevelse. Og at jeg kom over frykten om å bruke buss og togtransport istede for metertaxi. Kruger, trommetimer og strandag med pingviner var også stilig.

Matopplevelse: At jeg spiste en stekt/tørket/saltet larve!! Dette viste jeg ikke før den var puttet i munnen:) ikke godt. Spising av krokodille, som var godt, og av struts som var helt ok. Faste besøk på nabocafeen for lunsj. Endte tilslutt med st jeg ble invitert i bryllupet til hun ene som jobbet der. Og KFC..

Ord/sitat: Dobie. Alle Oslo-ordene fra Emilie. Lættis, gærn, sjæl osv, alt som ikke passer inn i midt ordforråd. Ja, hun kan ta seg en bolle.

Skuffelse: At jeg ikke flyttet fra det hostellet i ingenmannsland litt tidligere.. Og ikke var mer ute i long street.

Glede: At jeg klarte meg helt fint på løvefarmen!! Og at jeg ble master på busssystemet.

Sted: Table Mountain! Og rommet til meg og Emilie da såklart:)

Bekjentskap: Hun som plasker i farrisbadet og hugger ved i bøke-skogen, Emilie! Brad og Julius hadde jeg noen veldige fine dager med. Og Aleksander som jeg kun hadde en dag med, men veldig lærerik en.

Lærdom: Tross komfortsonen, men også tenk hva som er best for deg.


Ekstra: Sør-Afrika er mye mer utviklet enn jeg tenkte. Forskjellen på fattig og rik er nok stor. MANGE tiggere, hjemløse, narkomaner osv. Så å gå alene i mørket er ikke lurt. Jeg gikk alene en kveld i ca 10 minutter og da hadde jeg en intens herremann ved min side hele veien. Det endte til slutt med at jeg ble dyttet inn på en butikk før noen drosjesjåfører hjalp meg unna. En på rommet mitt hadde blitt ranet alt han hadde noen meter unna hostellet vårt, det med kniv på strupen. Og en annen på hostellet hadde også hatt kniven mot halsen to ganger!! Været er en kontrast fra kveld og dag. De har mange muligheter for transport. Den værste, men morsomte, var lokaltaxiene deres. De har en minibuss som fylles opp (18personer) også kjører den hjem alle. Tar tid, er intimt, men er billig. 9rand i mot 160 for metertaxi. Første gang jeg tok den alene var jeg den siste som kom på å måtte sitte på gulvet. Er man uheldig å sitte i midten må man sende alles penger fram og tilbake. (Den oppgaven blir man stresset av når man hver gang må finne ut hvor mye myntene er verdt). Luktet veldig mye weed og de kjørte som gal! Befolkningen snakker engelsk og afrikaans, samtidig som de har typ dialekter bare at ingen forstår hverandre. Den ene var med så mye rare lyder, plystring og blåsing at man skulle tro de noe form for musikkframvisning.






























New in Cape Town

4. April

Hei og hå fra Cape Town! Hele gårsdagen ble brukt til reising fra farm til flyplass, venting på flyplass, noen timer i lufta, liten kjørerunde før jeg endte opp på A sunflower stop hostel. Hostellet ligger i nabogaten til Cape Town Stadium (begynner å ha sett flere av de største og kjente nå) i et område som kalles Green Point. Ble mottatt av en mann som enten hadde ADHD eller høy på noe., så ikke et godt førsteinntrykk av hostellet. I går måtte jeg ha med et stort innrammet bilde fra farmen som håndbagasje, noe som skapte flere stressende situasjoner. Klarer ikke å ta fram pass og billett til rett tid så alle andre i køen må stå å vente. Plutselig er det ekstra sjekk av billetter så jeg pakket telefon i sekken, trodde jeg. Viser seg at jeg hadde gått med mobilen hengende etter øreproppene sittende fast i sekken. Klarer ikke å åpne døra på rommet mitt så en av guttene som hadde lagt seg mått stå opp å åpne. Viser seg at det ligger en herremann på 40+ å råsnorker(!!!) i nabosenga. Også det morsomste av gårsdagens reisedøgn: jeg glemte å ta med bagasjen min når jeg skulle sjekke inn.
Å dra fra gården syntes jeg ikke var ille. Såklart trist å må si hade til alle fine løvene, men gleder meg til å ikke ha faste rutiner hver dag. Noe som var skikkelig trist og kjedelig var å måtte ta avskjed med Emilie. Bodd oppå hverandre i snart tre uker, blitt knoll og tott på eventyr, også på et knips var det hele over. Merket godt på engelsken min at det gikk mye på norsk under oppholdet, så nå blir det oppfriskning på den fronten.
I dag har jeg faktisk sett og gjort flere ting. Stolt over å ha fått gjort så my allerede på dag 1 her nede. Så langt har det alltid vært vanskelig når man flytter på seg å må starte på nytt.
Var oppe i halv ni-tiden, sjekket kart over byen og leste et kapitell i den siste boken jeg har drasset med meg helt fra Costa Rica. Frokosten ble tatt på nabocafeen før jeg heiv meg i en taxi til Greenmarked Square. Der fikk jeg sett på afrikanske varer. Vandret rundt på kjøpesenter der det var alt for mye jallabutikker, og hvor jeg følte meg heller hvit.. Var innom kontoret til STA-Travel å henter litt brosjyrer over Asia. Satte meg ned på en cafe hvor jeg kjøpte et glass juice mens jeg leste de. Gikk rundt i sentrum å frøys fra topp til tå før jeg dro tilbake til hostellet. Kom tilbake å solen tittet fram, gikk ut å kjørte til warerfront (søk opp på Google bestemor). Et stort kjøpesenter med blandt annet Applestore, så da ble det en etterlengtet ny telefon! Stedet var utrolig koselig med et havneområde og flere restauranter. Man kunne å se kjente table mountain fra havnen. Resten av kvelden ble brukt på den nye telefonen og ringing til de hjemme.









- a n n a

Ukutula Lion Farm

26.Mars Ukutula Lion Farm

En uke på løvefarmen å jeg er like hel! Jeg har det bra, men det er flere ganger jeg har stilt meg spørsmålet hva det er jeg har betalt for. Dagene vi jobber sammen med løvene er artige og interresante. Jeg har gått fra å aldri ha rørt en kattepus før til å leke med løver i tenårene, stolt over meg selv der altså. Babyene er sjarmiser selv om de biter og klorer. De går fra å være lekete til å sovne i hendene dine på et knips. Veldig koselig å ligge med tigere og løver som om kun noen måneder ikke kan ha mer kontakt med mennesker.

Også har vi jo like mange dager hvor vi ordner alt rundt dyrene. Altså rydder bur, kutter opp ku,hest osv som skal være mat til løvene og andre drittjobber (bokstavelig talt). Disse dagene betaler jeg også for.

I helga drar jeg og romkameraten min Emilie på safaritur. Vi skal til kruger nasjonalpark som er like stor som Nederland i areal! Så nå ligger kamera på lading (som forresten fikk seg en skikkelig trøkk da det var noe tull med elektrisiteten her forleden dag. Noe som førte til at alt av lader og adapter nå er brent og helt svart).

Tidligere denne uken var vi på utflukt for å se på elefanter. Gjorde egentlig ikke så mye stilig der, så det var litt skuffende. Men kult å se afrikanske elefanter, litt større enn asiatiske.

Gårkveld ble tilbragt ute på bushparty. 20minutter på lasteplanet til pickupen å vi kom fram til en bålplass midt i bushen. Her spilte vi musikk, drakk smirnoff (med hele 7%) og det beste av alt, tente bål. Artig opplevelse som jeg var så heldig å få være med på.

Men i dag, etter vasking av løveinnhegning, fikk jeg være med på noe som var enda stiligere. Vi gikk tur i to timer med løver på to år. Løvene sprang rundt oss mens vi gikk ut i det fri. Så fint å se dyrene ute i den frie naturen. Var en spesiel opplevelse å gå der med dyr som kan angripe deg når som helst.

First days in South-Africa

19.Mars


Da har jeg inntatt Sør-Afrika, Johannesburg. Etter et døgn (på hotell👸) i Sao Paulo var jeg klar for 9 timer på fly. Fløy med South-Africa airlines, noe som var et veldig greit selskap. Første gang jeg har hørt det ble sagt over høytalerene at de med kontaktlinser skulle se ned i puten under takeof og landing. Vedsiden av meg satt det ingen, så fikk strakt ut føttene og noen timer på øyet. Kanskje like greit at det ikke satt noen med meg uansett for joggeskoene mine lukter ikke bra i det hele tatt!
Når jeg kom på flyplassen sliten og alene var det ingen som hentet meg fra prosjektet jeg nå skal være med på. Adapteret mitt passe ikke, så var uten strøm på telefonen også. Heldigvis var det en hyggelig mann fra et annet selskap som så jeg var litt lost som hjalp meg. Satt der i to timer før det plutselig dukket opp en gutt for å hente meg. Viste dere at de kjører på venstre side her? Det viste ikke jeg, så sjåførens førsteinntrykk av meg var sikkert at jeg var smådum når jeg var på vei til å sette meg i sjåførsetet.
På hostellet var jeg den første av alle som kom, da de andre kom dagen etter. Denne dagen gikk med på å savne Brasil og de nye vennene der veldig mye. Var ganske gretten hele den dagen fordi jeg ikke skjønte hvorfor jeg har meldt meg på en løvefarm. Jeg er ikke et dyremenneske, og katter har jeg ikke noe til overs for. Også er jeg allergisk, hva driver jeg med. Men, spent på hvordan denne utfordringen blir.
Tirsdag møtte jeg resten av gjengen og kommer godt overens med alle. I går var vi i Swetoo, så på Nelson Mandelas hus og vi hadde trommeøving. Hadde besøk av en trommeinstruktør på hostellet vårt, vi fikk utdelt en afrikansk tromme hver og lært oss noen stilige rytmer. På kvelden ble det grilling før vi måtte trekke inn pågrunn av heftig lyn og torden (som vi lærte, lightning kills in Africa). Før jeg tok kvelden ble det et par timer med FaceTime sammen med Andrea (som er veldig flink til å holde ut med alt prate om meg og mitt, blir så selvsentrert når man opplever nye ting hver dag).
I dag har vi lært og sett hvordan alle stammene i sør-Afrika levde for 200år siden. Fått se og høre afrikansk dans og musikk. Har spist afrikansk mat, blandt annet krokodille, det var ikke så værst.










Ellers blir det endring på reiseruten ettersom det er noe annet å reise alene enn to. Så for å spare penger drar jeg til østen i stede for Australia, mest sannsynlig. Så om noen har noen anbefalinger rundt what to do i Kambodsja, Thailand, Laos, Burma, Malaysia, Indonesia, Vietnam og resten av den regla, let me know!
I morgen drar jeg inn til selve løveprosjektet, litt forskjellige tanker rundt akkurat den biten heh.

Kroppen min er fortsatt innstilt på brasiliansk tid så får ikke sove på nettene. Derfor har jeg tenkt mye på hvor fantastisk livet er akkurat nå, men enda mer hva jeg skal gjøre neste år. Begynne å studere HR i Lillehammer eller ta enda et friår å gjøre noe kult. Og alle personene man møter her på tur har så mange kule historier å fortelle så hvorfor ikke skape kule historier selv. Så om noen har noe ideer rundt det også, kom med det😃

-Annadyrepasser

Backpacking Brasil

Øyeblikk: The cube med Carlos og Erik var mindblowing. Boatparty, en kveld jeg aldri ville skulle ta slutt. Utsiktsposten på Arpoador med Alexandre hvor tiden sto stille i flere timer. Vandre i Sør-Amerikas største favela å få sette ekstra stor pris på livet man har. Matlaging med Carmel og de andre guttene fra Israel. Rugbymatch med Irene Cormac og Phillip. Entre Maracana Stadion og å oppleve sambafotball både på banen og tribunen. Bli både lillesøster og en av gutta sammen med Ashton og Luke. Dra ut midt på natten for å spise på en av Rio's penere resturant, i flippflopps og halvsøvne. Drikke caipirinhas med mine tyske venner.

Matopplevelse: Biffen på lunsj med Roninho levd opp til ryktet om Brasil og kjøtt. Buffet har alltid nå godt å by på, og de har buffet overalt. Og når jeg hadde min største bom med matbestilling. Når menyen står på portugisisk må man bare gjette seg fram, og ta det man har pekt på. Jeg fikk servert potet, potetmos, ris, nudler og løkringer samtidig som jeg hele tiden fikk servert varmt kjøtt hele tiden. Storbom og storsmell for lommeboken. Og, pannekake med sjokolade, banan og nøtter sammen med luke, ash og Alex, delicioso😍 og for ikke å glemme acai, mmm, en drink/is med bær fra Amazonas.

Ord/sitat: johoo, stor sommer blås ut eller johoo, big summer blow out. Ash hadde sett frozen på vei ned til Brasil.. Oii og obrigado, hei og takk:)) oog forspiel og nachspiel som har forskjellig betydning på andre språk, heh ups.


Skuffelse: Regn på Ilha Grande, og ingen elektrisitet. At jeg verken blir brun eller solbrent, og jeg har svidd meg igjennom noen harde dager på stranda. Ikke sett mer av Brasil enn hva jeg var gjort, men er veldig fornøyd med valget å bli i Rio uansett.

Glede: Alt jeg har lært både om meg selv, om og fra andre, kultur og sted. At jeg fulgte hjertet mitt å dro tilbake til Rio. Å spise og å spise alene ikke ble noe problem etterhvert (litt synd også for nå har alle kiloene kommet tilbake igjen..) Men mest av alt, alle menneskene jeg har blitt kjent med.

Sted: Ipanema💛

Bekjentskap: Luke, Ash, Roninho og Alexandre❤️❤️ men Carlos og Erik lærte jeg mye av. Cormac og Phillip, Greg og Paul og gutta fra Israel har jeg mange morsomme minner med.

Lærdom: Hør på hva hodet ditt sier, men gå for det hjertet forteller deg. If you want something you do it.

Ekstra: Alle i Brasil er pene, både jenter og gutter. De har solbrun hud, tykt hår, øyne som stråler og en kropp som vi nordmenn kan drømme om. Om du skal til Rio for å ligge på stranden, og du vil føle deg komfortabel, tren noen måneder i forveien, spesielt rompa. Brasil lever opp til ryktet sitt for rompene her er amazing. Jentene her bruker de småeste bikiniene man kan tenke seg, så man får se kropp uansett hvor man ser! Om man drar ut på byen får man atter en gang sett disse rompene i fokus. Begge kjønn er flinke til å danse, men disse jentene kan virkelig å vrikke på stumpen. Forholdet deres til weed er også veldig avslappet så det røykes overalt. På stranden sitter nærmest alle å tar noen trekk av en joint i løpet av dagen. Dette gjør de selv om politiet går rett ovenfor de. Det er utrolig lett å få tak i dette også for de spør hele tiden om du vil kjøpe. Folkeslaget er hjelpsom så selv om vi ikke skjønner hverandre finner man en måte å forstå hverandre tilslutt. En annen ting som er morsomt er at de ikke tekster til hverandre, men sender talemeldinger.












~ Anna

Fantastiske Brasil

I kveld er siste gang jeg gaar aa legger meg i Rio de Janeiro for denne gang. Paa sondag gaar flyet mitt til Sor-Afrika. I stedet for aa site hele dagen paa buss har jeg tatt meg friheten aa bestilt fly ned til Sao Paulo. Planen var jo aa reise seg nedover til SP, men slik ble det ikke. Jeg forlot Rio til fordel for Ilha Grande. Neste destinasjon deretter skulle ha vaert Paraty. Noen dager tidligere hadde jeg snakket med en gutt som hadde reist alene helt siden Oktober. Han kom med masse tips, et av de var -listen to your brain,but follow your heart. Naar jeg skulle bestille transport videre sorover sa hjertet mitt at jeg heller skulle dra tilbake til Rio. Grunner til at jeg ville tilbake var flere. To herlige engelskmenn skulle dit, jeg kjente til omradet, byen har ALT aa by paa og ikke minst de lokalevennene jeg fikk her. 

Dagen etter var jeg paa vei til Rio. Selv om Ilha Grande var utrolig fint og koselig la det en demper paa opplevelsen aa ikke ha noe elektrisitet og at det regnet. Var spent paa aa komme tilbake, for jeg hadde jo forveninger om at det skulle bli like bra som sist, og det ble det. En helt annen opplevelse, men saa fantastisk. Forrige uke handlet mer om aa laere om og av seg selv og andre. Denne uken handlet om aa ta laerdommen i bruk. Har hengt med Ashton og Luke hele uken. For forste gangen paa turen har jeg virkelig klikket med noen, og oppfort meg og sagt akkurat det jeg ville. Jeg ble baade en av gutta, men ogsa lillesoster til guttene.



Denne uken har jeg gjort akkurat hva jeg har villet til et hvert tidspunkt. Ingen alarm paa om morgenen, brukt saa lang tid paa nettet som jeg har villet, dratt dit jeg har onsket og spist nar jeg har villet. En frihet som er helt underbar, og en av fordelene med aa reise alene!



Mandagkveld var jeg, Roninho, Ash og Luke paa boatparty. Det var fantastisk! Baaten kjorte rundt i 4 timer, alle danset og var i godt humor. Var heldig aa komme inn paa VIP, hadde en egen etasje nesten for oss selv og gratis drinker hele kvelden. Her i brasil er caipirinhas som er det store aa drikke paa byen, noe som passer meg godt. Smakte min forste caipirinhas allerede i Honduras og har ikke bestilt noe annet siden den gang. Enda en ting aa savne med dette landet. Kvelden var en 10 av 10, saa gçad for aa vaere ut paa dette eventyret. Naar man staar ved fronten av en stor baat(somi titanic), sammen med deg staar de nye bekjentskapene dine som du har blitt bestevenn med, og rundt deg er alt morkt aa det eneste man kan se er lysene fra gatene, broene, byggningene, favelaene og ikke minst statuen av Christo. Noen ganger foler man at man lever mer enn noen gang tidligere og at livet man lever er et eventyr. 



Tirsdag var gossipdag med guttaboys, og ellers gjorde vi ingenting. Paa onsdag var vi paa stranden, det var heeerlig for det var kun 27grader. Paa kvelden sprengte jeg budsjettet maksimalt med aa dra paa fotballkamp paa Maracana Stadim. Selv om det kun var en "liten" kamp var det en bra opplevelse. Paa banen var det sambafotball og paa tribunen var det ogsaa sambafotball. Alle her har en saa stor lidenskap for hva da liker, det er saa herlig aa se. Etter kampen dro jeg og Roninho aa spiste mat. Fikk noen timer med sovn for vi dro for aa spise enda litt mer mat. Herlig liv dere. Har ikke gjort annet enn aa elske livet denne uken, helt fantastisk! 



Torsdag dro jeg og Luke til Parque Jardim Botanico, en naturpark. Fikk sett en ape, noen stilige planter og en veldig spesiel sort av et tre. Billig og bra paa samme tid. Paa kvelden ble det mer mat <3 og alt for mye skitprat og fliring. 

Fredag, jeg fikk testet ut frokosten paa hostellet. Sa hade til Luke og dro ut i varmen med Ashton. Vi hadde faatt tips om aa ta heisen paa metrostasjonen helt opp for aa faa god utsikt. Tok heisen opp i 2.etasje, noe som var latterlig hoyt opp aa fikk sett utsikten. Det mest fascinerende var at heisen forte opp til en av favelane her. Saa vi fikk oss noen drepende blikk for vi dro ned igjen. Etter heisturen dro vi aa kjopte açai og mexicansk mat. LIVET ER HERLIG! Mátte ta farvel med Ashton, noe som ikke var like herlig. Det er helt merkelig hvor gode venner man blir paa kort tid. Og at selv om vi planla tur bade til England og Norge vil jeg mest sannsynlig aldri se de mer.

Etter avskjeden dro jeg aa motte Alexandre, ogsa spist vi ogsa açai med granola. Da ble livet herlig igjen. Saa dro vi paa stranden og slikket litt sol for regnet kom. 

 

Ilha Grande

6.mars Ilha Grande

Bilfri øy med strender er ikke det værste. Øyen er stor 150km rundt hele, men "sentrum" er lite. Tror ikke det er en underdrivelse om jeg sier det kan være 10gater her. Alle disse fikk jeg sjekket ut timer etter jeg hadde ankommet. Atter en gang hadde jeg et problem med varmen. Har sett mange landkrabber, fasinerende dyr. Måten de går på og vasker øynene er morsom.
Hostellet er greit. Ingen aircondition, wifi er til og fra, trestubber å sitte på, men snille folk. Atter en gang ender jeg opp med engelskmenn eller fra USA. De er god i engelsk!
I skrivende stund er livet himmelsk. Sitter i en båt utafor en av ilha grandes mange strender med buffalo soldier på anlegget. Vinden blåser i håret og båten følger rytmen til bølgene. Er på båttur rundt hele øya sammen med Luke og Ash. Engelskmenn jeg møtte på bussen fra Rio.
I går møtte jeg turens hittil kuleste fyr! Carlos fra Miami på 36år. Så utadvendt, nyskjerrig og engasjert fyr har jeg aldri møtt før. Han spilte et spill med meg hvor jeg skulle forestille meg ting han sa. Etter en time skulle han tolke hva jeg hadde sagt å fortelle meg litt om meg. Da hadde jeg ikke fortalt noe om meg selv, kun farger, farger og størrelser på det jeg skulle forestille meg. Tilslutt satt han å beskrev meg bedre enn jeg kunne gjort selv.
Senere tok vi en drink rundt en av de lokale bandene som spilte i gata.




















9.Mars: Hostellet mitt har vært uten elektrisitet helt siden fredagskveld. Og hele øya har vært uten på kveld og natt. Kjempestemning

5.Mars Rio

Siste kveld i Rio:(( I morgen kl 7 går bussen til Ilha Grande. Ut i fra bildene av stedet ser det fantastisk ut. Strender som man bare ser på postkort og weheartit. 
I går fikk jeg besøkt Christo også, så nå føler jeg det er akseptert å dra. Ble vekket klokken 7 av guttene på rommet som akkurat hadde kommet hjem fra byen, som hadde planlagt at jeg også måtte bli med. Glad for at jeg fikk sett statuen og at jeg fikk gjort det sammen med noen. Resten av dagen var jeg på stranden. Og det var et slit, faktisk. Varmen er helt ekstrem! I går var det nesten så jeg mått gå hjem igjen fordi jeg kokte. Men jeg klarte meg. Måtte gå i vannet for å avkjøle meg. Og vannet klarte jeg ikke stå i pågrunn av kraften i bølgene. Hadde vann opp til anklene da jeg ikke klarte å stå oppreist lengre. Fant ut at det så dumt ut, gikk for å koke litt mer. Kvelden ble tilbragt med mine nye venner fra Tyskland. Morsom guttegjeng. Vi fant en nattklubb i copacabana hvor vi fikk svingt oss til latinske rytmer. Møtte Roninho, brasilianer som bodde i Sveits. Han spilte for nasjonallaget til Brasil i volleyball og hadde deltatt under ol i London. Er veldig kry over å ha vært med han, veldig fin fyr!(!!)











Ipanema Del2

03.Mars Rio -Ipanema

Ipanema er bra, og Rio er en fantastisk by! Siden sist har jeg vært på engelsk pub for å se rugbykamp mellom Irland og England. Var der sammen med guttene fra hostellet, både de fra Irland og Israel. Kledd i grønn trøye lå alt til rette for en god formiddag. Seieren gikk til Irland, så stemningen var veldig god på vei hjem til hostellet.
Jeg har testet utelivet et par kvelder. Brasilianske jenter, og gutter forsåvidt kan virkelig å bevege den kroppen sin. Fredagen var bra, mandag var ok. Capiriniha er det litt for mye av!
Lørdagskvelden var jeg med Alexandre. Vi var på stranden arpoador, og en utsiktspost med utsikt over Ipanema. Tenk at jeg skulle være så heldig å få møte han dagen etter jeg kom til Rio. Noen ganger skjønner jeg ikke hvorfor han er så snill og bruker tid på meg når han vet jeg skal dra videre.
En annen gutt på hostellet, Erik, har jeg også snakket med. En liten raring som ikke har smartphone og som kun spiser et måltid om dagen for å få energi i føttene ikke magen.
Har vært både på Copacabana beach og ipanema beach. I dag kom det bort en gutt til meg. Han hadde rastafletter, hatt og hadde med seg metallt-tråd. Mens vi snakket sammen lagde han hjerter, blomster og stjerner samtidig som navnet mitt av trådene. Han fortalte at han drev med graffiti. Så når han satt der fikk han tegnet litt også.


















I dag var jeg med på en guidet tur gjennom Rocinha, en av favela-områdene her. Veldig interessant å se. Hadde forventet at husene skulle ha dårligere standard, men at området var mer strukturert. Ble også overrasket over at de hadde små butikker ned gatene. Gatene hadde ikke noe navn, kun tall. Det var maks plass til to i bredden og var skikkelig bratt. Det var søppel overalt!! Søplet heiv de bare ut av vinduene sine så det havnet på gaten under de. Det var flere plasser det luktet skikkelig ille. Og i å med de ikke var mer plass på bakken, bygget de nye hus i høyden. Ikke rart det var flere av husene som hadde bekket over. I en av gatene hadde et hus tatt med seg 14 andre da det knakk sammen.

27.02.2015


Tusen takk for noen fine dager i Costa Rica mamma, pappa og Guri. Dåkker er verdens beste❤️❤️
27.02 - Rio de Janeiro

Nå har jeg akkurat inntatt dagens lunsj her i Brasil. Det som ble servert i dag var kebab og chips. Ikke like enkelt å skjønne hva man bestiller når alt står på portugisisk og ingen forstår engelsk. I går hadde jeg bestilt nudler, spagetti, ris og pommes frites ved siden av kyllingen. Greit å ha utvalg å velge fra da om ikke annet. Og ikke minst at det var mye mat, for de to dagene før hadde kun bestått av vann og potetgull.
Landet etter et lite døgn med reising, og flere timers forsinkelse, tirsdag morgen i Rio. På den første flyturen min var jeg så heldig å bli kjent med Clara på ni år fra Brasil og hennes far. De kom med mange tips om hvilke plasser jeg burde besøke og hva jeg burde unngå. De spurte også hvordan jeg har tenkt å klare meg uten å kan snakke verken portugisisk eller spansk, optimistisk som jeg var sa jeg at det ikke kom til å bli noe problem. Der tok jeg feil. Å kommunisere og å forstå seg på by og mennesker uten hjelp fra felles språk er vanskelig! Man føler seg raskt både dum og alene når det er bedre å forbli taus. Men, Richard kunne hvertfall noe engelsk så han lagret nummeret sitt å jeg kunne ringe om det ble noe trøbbel. Fikk også tilbud om å komme å besøk de når jeg kom ned til saul paulo.










Mine første tanker om Rio var at dette så ut som en utrolig spennende by. Favelaene strekte seg langt oppover fjellsidene, alle menneskene så forskjellig ut og uansett om taxien sto stille i kø var det noe som skjedde utenfor. Gledet meg til å utforske og var allerede betatt av Brasil. På kun noen minutter endret inntrykkene seg ganske voldsomt. Ikke så jeg et eneste vanlig hus, ingen av menneskene så lik ut som meg, trafikken var kun et stort kaos med tuting og forbikjøringer og taxisjåføren snakket i et kjør uten at jeg skjønte mye. Bra jeg har vært på tur en måned i spansktalende land så jeg har fått plukket opp noen spanske gloser. Resten av turen fram til hotellet følte jeg egentlig ingenting. 


Kom fram på hotellet å fikk beskjed om at jeg ikke fikk rommet før om tre timer. Ble plassert på det minste venterommet jeg noen gang har sett, uten aircondition og en tv som ikke gikk å skru ned lyden på. Jeg var så sliten etter all reisingen at jeg egentlig ikke klarte å verken føle eller tenke noe, samtidig var, og fortsatt er det, helt ekstremt varmt! Tiden gikk sin gang med endel telefonersamtaler og litt nettsurfing. Resten av dagen sov jeg også gikk ut for å spise. Fikk mitt første møte med nabolaget mitt. Jeg var plassert mitt i downtown av Rio de Janeiro. Det som møtte meg var uteliggere, tiggere og bare portugisisk. Kommentarene og blikkene var det værste jeg har oppleve på turen hittil. Meg og Andrea i Copan i Honduras var den ene gangen jeg hadde vært skeptisk før jeg kom hit, men det var ingenting i forhold.
Gikk inn på den første restauranten jeg så, følte meg ikke trygg i det hele tatt. På det spisestedet vet jeg ikke om de noen gang hadde sett et menneske før eller om det var meg som kom hesblesende inn døren som gjorde at de virket helt sjokkert. Bestilte kylling i pitabrød, fikk ost, skinke og to kyllingfilleter inni ei tortillalefse.
Kom tilbake å tenkte ikke over situasjonen særlig egentlig. Før jeg la meg for å sove (i det jeg tror var en planke istede for madrass) bestemte jeg meg for å finne stranden neste dag.
Dagen etter våknet jeg av alarmen presis klokken 8, sto opp og tok en god dusj. Gikk ned til frokosten hvor jeg fikk i meg litt saft og noen melonskiver. Gikk opp igjen for å gjøre meg klar for stranden. La meg for å sove istede for jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle finne den stranden når jeg ikke engang viste hva området jeg bodde i hett. Dreit i hele greia og syntes heller synd på meg selv som ikke skjønte portugisisk og kartet over den store byen. Sov noen timer til før jeg fant ut at det var latterlig å ligge inne å ikke tørre å prøve. Prøvde å se minst mulig turist ut, men det er umulig når du har lyst hår, lys hud, blå øyner og fregner.
Var ute å en fyr som hadde tatovert en dråpe ved øyet begynte å følge etter meg. Ble passe skeptisk å sprang nærmest til den største folkemengden jeg så. Viste seg at jeg hadde kommet til Santa Tereza Stairs. Jeg gikk opp den trappen, ble dødssliten, svimmel og kvalm. Tok bilde for noen venner som var på tur og gikk ned igjen. Samtidig som jeg telte gater og tenkte venstre-høyre for å finne veien hjem kom jeg i en park. Sammens med mange politibetjenter og uteliggere sto jeg å følte meg så liten og alene. Fant ut at jeg måtte tilbake til den harde sengen. Så masse følelser og tanker på en og samme tid, og skuffelse over at jeg ikke klarte å være ute bare på grunn av at jeg ikke er i komfortsonen min. Brukte mange timer på FaceTime med de hjemme i Norge, å takk og lov for det. Har merket disse dagene hvor mye støttende og motiverende ord betyr. Har satt så stor pris på alt og alle❤️ Uansett, jeg måtta ha mat. Så måtte ut igjen selv om jeg ikke hadde lyst i det hele tatt. Endte opp med å komme til den samme trappen som jeg hadde besøkt tidligere på dagen. Fikk kontakt med Alexandre. En gutt på 19år som fortalte meg litt om Rio og området jeg bodde i. Var sammen med han litt før jeg gikk hjem igjen. Takk og lov for at jeg turte å gå ut igjen, om ikke hadde jeg kanskje sittet på vei hjem til trygge Norge nå.
I går hadde jeg det bedre å fikk faktisk funnet fram til en strand. I dag har jeg flyttet på meg til en annen bydel. Har booket tre netter på hostel i Ipanema. Her har jeg fått øverkøya på et seksmannsrom. Hadde håpet på å møte en annen jente som også reiste alene, men den gang ei. På hostellet er jeg den eneste jenta og jeg ble plassert på et rom med en guttegjeng som reiser sammen. De hadde hvertfall tatt seg til rette på rommet da de hadde pyntet med å hengt opp alle bokseren sine langs veggene.
Første møtet med dette nabolaget ble litt skremmende da jeg ikke fikk tatt ut penger fra noen av kortene mine. 2dollar i cash på fire måneder kunne bli knapt, men dette ordnet seg også, som alt annet også gjør til slutt. Og om det ikke ordnet seg så er det ikke slutten, heh.
Har bare sittet å sett på folk i hele dag, samtidig som jeg har skrevet dette. Det er mye vanskeligere enn jeg først hadde trodd å finne på ting alene, og ikke minst å spise på et tomannsbord med bare meg selv ved det. Uansett, føler meg tryggere her enn i downtown, håper ting blir lettere de kommende dagene. Og det er andre som har blondt hår:)

Now its me against the world!

- Anna

Volcanotrail Sentral-Amerika

Backpacking i Mellom-Amerika

 

Guatemala ? Honduras ? Nicaragua ? Costa Rica

 

Turens øyeblikk: Strikkhopp. Så mange følelser på ett og samme tidspunkt som det ikke er mulig å beskrive. I tillegg må vi nevne turens eneste nachspill. Noen morsomme timer med interresante samtaler med Craig og Roger i Granada.

 

Turens matopplevelse: Pupusa, en rett fra Nicaragua som vi betalte 5kr for. Dette fra et skittent gatekjøkken. Denne lunsjen ble kjøpt når vi skulle kjøre i 12 timer, så litt skeptisk før vi inntok måltidet. Et annet bemerkelsesverdig måltid var middagen til mammaen vår i Nicaragua. Ikke ante vi hva vi puttet i oss, særlig godt var det heller ikke. Men fint dandert med blad var det.

 

Turens ord/sitat: Roadie. Tash lært oss at om du tar med deg alkohol mens du går kalles det for roadies. Og kult, det må ikke glemmes.

 

Turens skuffelse: Kaldt i både Antigua og Copan. Homestay var også skuffende for vår del.. En ting var at vi ikke klarte å snakke spansk, men at det ikke ble prøvd å finne en annen måte å kommunisere på var et lite nederlag. Det virket ikke som familien var interessert i å snakke eller i det hele tatt kommunisere med oss, TV'en gikk først - hvordan er verden blitt??

 

Turens glede: Gruppa vår. Ikke bare at vi ble kjent med de norske, men også de som var eldre og fra andre land. Det er så givende å snakke med de som har vært overalt og erfart så mye og har så "mye i bagasjen".

 

Turens sted: Roatan- fineste stedet, Granada- koseligste stedet og La Fortuna- natursted. Roatan bydde på hvite strender og blått hav, sol og varme. Granada hadde my historie i seg med mye kultur. Kultur fantes kanskje mest i Antigua, men der ble alt veldig likt. i La Fortuna fikk vi brukt naturen til å oppleve stedet noe som var kjekt, men sentrum var ikke mye å skryte av.

 

Turens ekstra: Dårlig vanntilstrømning overalt hvor vi har vært. Ris og kylling is the thing. Public transportation er et styr uten like (roping, oppkast og salg). Har ikke sett en eneste klesbutikk før vi kom til hovedstaden i costa rica. Små porsjoner med mat. Sterke drinker. Dårlige veier, og masse høns, hester og gris langs veiene. No hablo ingles.

 

pura vida!

♥Anna&Andy

Paddle or die

13. Februar San Jose, Costa Rica.

Vi overlevde raftingen, men bare nesten! Det første som skjedde var at vi skrev under på at aktiviteten kunne føre til døden og at selskapet fraskrev seg alt ansvar om dette skjedde. Nr.2 var gjennomgang av sikkerhet og regler. Nr.3 var at guiden på vår båt ramlet ut av båten, samt Andrea og tre andre. Dette skjedde ca 5 minutter etter at raftingen hadde startet. Så det var ikke bare de som fløyt nedover elven (med masse strøm og steiner) som fikk panikk, også vi to som fortsatt var igjen i båten. Guiden lå i vannet å ga instrukser til både oss som satt i båten og de som fløyt nedover elven. Andrea var den som var mest uheldig å fikk seg i opp av vannet før etter flere minutter da en annen båt dro hun opp. Denne hendelsen var det mest som bøy på mest adrenalin. Kunne ønsket oss litt mer kick, men ellers en stilig aktivitet.

Har hatt noen fine kvelder de siste dagene med gode drinker. Budsjettet har gått passe rett vest de siste ukene, men nå skal det bli godt å bli skjemt bort av familien Aakerholm som har kommet til Costa Rica også!

- Anna

Homestay og adrenalinkick

10. Februar, dag 24 på tur.

Så mange opplevelser, minner og bekjentskaper på kort tid, blir nesten litt emosjonell her vi sitter. Eller kanskje hopper er et mer rett ord. Vi klager på dårlige veier i Norge, men har vært borti mye veier som er langt værre de siste ukene!! (og kjøremåten deres er langt i fra trygg, hvertfall forbikjøringene) Nå er vi på vei til La Fortuna etter å ha vært i den lille byen Monteverde. Før vi kom til Costa Rica, og siden sist innlegg har vi hatt en liten uke i Nicaragua.

Fra Honduras hadde vi to flyetapper forså to-tre timer med privat van før vi kom på plass i Léon.

Dagen vår her brukte vi på Volcano boarding ned vulkanen Santo Negro. (Å gå den opp 45grader rett opp i en tempratur rundt 30grader pluss alt av utstyr hengende på ryggen. Blir helt ille varmt etterhvert det!!) Jeg satt på brettet ned mens Andy valgte å stå, så vi fikk litt forskjellige opplevelser på turen ned. Turen min ned tok toppen 30 sekunder. Farten lå på ca 40km/t. Adrenalinet slo inn skikkelig da jeg ikke lenger hadde mulighet til å kontrollere farten da det gikk for raskt til at jeg kunne sette føttene ned i sanden. Jeg kom trygt ned, lettet over at jeg klarte å holde meg på brettet, med sand over hele meg. Da var det bare å vente på at Andrea skulle sette utfor vulkanen. Syv minutter etter hun startet utforkjøringen var hun på plass på bakken igjen. På turen ned hadde hun blitt forvandlet til Askepott. Etter dårlig behandling fra vulkanen og brettet var hun kølsvart i ansiktet, håret, ørene, halsen, hendene, under drakten og joggeskoene hadde blitt en gruve av kull. Hun var ganske fornøyd med et parti på 10 meter hvor hun ikke hadde rullet rundt, men ellers var det mangel på adrenalinkick.

Senere samme dag reiste vi til den eldste byen i Sentral-Amerika: Granada.

Granada synes vi lignet litt på Antigua bare med litt mer "sentrum", men mindre kultur. Jeg og Andrea var på en romantisk tur med to hester rundt om i byen og langs Lake Nicaragua. Ellers hang vi bare rundt bassenget på formiddagen. På kvelden ble de fleste fra gruppa med ut på Kelly's bar. En veldig morsom kveld med et aldri så lite nattbad og mange interresante samtaler. Dagen derpå ble det pizza til frokost og en litt tyngere reisedag, spesielt ferjen.

Vi var kommet til Ometepe og klare for to døgn til en lokal familie. Jeg og Andrea bodde til familien Rodriguez Álvarez. Mor, far, en sønn på 12, tre "barn" i 20årsalderen hvor også en av de hadde en nyfødt gutt og oldemor. Kommunikasjonen var kanskje ikke helt på topp da familien ikke snakket engelsk, og vi kun hadde få spanske gloser i minnet. Andrea fikk spurt om de hadde to katter, ellers var det mest kroppspråk det gikk i. Utrolig hvor mye man forstår ved å vifte med hender og hode. Vi fikk et lite aneks med to senger, do og en balje med vann. Før vi la oss fikk vi øye på to kakkerlakker. Hadde en felles middag med alle familiene fra gruppen på dag to. Her var det masse ris og kylling, underholdning og pinjata. Etter ble det "afterparty" til en av mødrene.

Igjen noen timer med transport før vi endte opp i Costa Rica og Monteverde. En liten by oppi høyden som hadde litt høyere priser enn hva vi har blitt vant til. Vi besøkte Monteverde Extremo Park hvor vi var meldt på Ziplining og bungeejump!! Zipline var en fin oppladning til det som skulle komme etterpå. Vi dro på mange forskjellige liner. En var 1km lang, vi fikk dratt sammen i par en gang, som superman så vi så alt under oss da vi hang som "supermenn", men den verste var "Tarzan-swing". Der måtte vi hoppe i fritt fall i et sekund deretter svinge som en tarzan fra side til side. Her var jeg litt redd, men det var morsomt!:) Strikkhoppet som vi tok etterpå var 143meter, noe som var høyt nok opp for oss. Sekundene før vi måtte ta sats var forferdelige, og fallet var også forferdelig. Men adrenalinkicket var heelt ubeskrivelig! Etter hoppet skalv vi alle sammen og var helt fra oss over hva vi akkurat hadde gjort. Utrolig kul opplevelse, men skjønner ikke helt hva kroppen gikk gjennom i går. Har vært sliten i to dager nå..

I dag har vi kommet oss til La Fortuna, i morgen venter rafting!!

- Anna

Fun in the sun

 

Long time, no see! Siden sist har vi beveget oss fra Mexico, Guatemala og er nå i Honduras. Kom til Guatemala sent på kvelden etter en liten transfer i San Salvador. Fikk kjørt taxi i nesten 2timer da det var noe tull med hotellet som vi hadde booket. Med noen spanske strofer og fingerspråk gikk alt bra og vi fikk lagt oss i kalde Antigua. 12 grader ventet oss i det vi kom med shorts og singlet. I det vi kom ut av flyplassen var det en stor gjeng med tv-team og journalister. Skulle tro det var vi som fikk våre 15 minutes of fame, men neida langt der i fra. Miss Guatemala hadde blitt kåret å kom med samme fly som oss. (Kjæresten til miss Guatemala prøvde å ta kontakt med Andrea, men hun lekte htg, synd for hun). Fikk et dårlig inntrykk av Antigua i sene nattetimer da vi kjørte rundt i taxien med "spansk på reisen"-ordbok i hendene. Alt av vinduer var gitret for, bygningene var av mur og ikke et eneste gatelys var å se. Samtidig som alt dette foregikk, var det meget kaldt. Bra vi fikk lurt med oss pledd fra flyet (som Andrea trodde het Anna Anka). På hotellrommet var det ikke bad, så da måtte vi på leting etter do..

 

 

 

Dagen etter viste Antigua seg fra en langt bedre side. Vi begge ble litt småforelsket i den gamle byen med de søte små cafeene som var omringet av vulkan og fjell. På dagen ble det varmt igjen så store kontraster med temperaturen på dag og natt. Fikk møtt gruppen vi skal tilbringe 17 dager med. 10 av 16 er norske jenter født i 95 og reiser gjennom Kilroy. De fleste av dem kommer fra Oslo (prosit), så vi er de eneste trønderene med på gruppen.

8 timer med buss på dag to og vi var i Honduras. Litt annen grensekontroll der enn på Storlien. Vanen måtte til og med spyles med kjemikalier for å unngå å ta med seg uønskede bakterier.

Honduras er et av verdens farligste land, så i landet er det mye kidnapping og voldtekt. Vi jentene får ikke lov til å gå alene uten gutt med oss. Og vi skjønner godt hvorfor vi ikke får reise i dette landet alene. Nå er vi på øyen Roatan som er et lite paradis tatt ut fra weheartit. Her har vi til og med fått testet utelivet med våre nye venner. Noe varmere(!!), billigere og mer folksomt på utestedet vi besøkte enn på Uptown. Var ikke tendenser til swingmusikk engang..

 

 

Før vi endte opp her var vi i Copan. Her så vi på ruiner og papegøyer. Rundt hvert et gatehjørne sto det militær med hagler. For å ta ut penger måtte man bli scannet for så å ha med seg en vakt inn i rommet bankautomaten var.

Forflyttelsen fra Copan til Roatan gikk ut på 8 timer i buss, 10 minutter med taxi, ferje i 1 1/2 time forså van i 30 min. På bussen var det stappfult, så vi tilbud oss en gutt å sitte med oss på 2'seteren vår. Etterhvert satt også hans lillebror sammen med oss. Like etter ble det delt ut spyposer til alle. Da begynte de rundt oss å kaste opp. Inkludert han minste gutten som satt sammen med oss såklart :).

I dag har vi vært å snorklet (for tredjegang på denne turen) og kost oss på stranden. Har tydeligvis vært dårlig med smøring i dag, så huden svir litt nå egentlig. ((Anna ligner litt på en tomat, Andrea på bønnestuingen vi får servert her i sentral-amerika))

 

Nå er det straks grilling med resten av gjengen, i mårra venter flytur til Nicaragua!

 

 

 

- Hade

 

Backpacking Mexico

Turens øyeblikk: Plasking med hai. Og å se havet rundt Isla Mujeres.

Turens matopplevelse: Her har vi ikke overraskende mye å velge i. Pizza på Pizza Pazza til kun 25pesos stykke. Det gode brødet vi kjøpte å hadde til frokost i fire dager. Nachos og burritos til 40kr var også meget godkjent. Bønnenstuingen og noen av sausene var også litt av opplevelse.

Turens ord/sitat: "Want a t-shirt? sandals? mexican boyfriened maybe?"- Fast strofe fra de fleste selgerne rundt om i gatene. "are you two runners?"- et kompliment vi har levd lenge på fra resepsjonisten på hostellet.

Turens skuffelse: Tacoen..:(((((((((((

Turens glede: Andrea ble glad når hun fikk holde i en ape på kjøpesenteret. Selv om den var i bånd var den både på skulderen og hodet hennes. Apen ble så glad for å finne et vesen av samme art at den puttet halen i munnen til Andrea (det ble turens glede for Anna). Sammen hadde vi andre gleder. Når vi gikk ned hovedgaten i Playa for første gang. Da var vi veldig klare for Mexico, og det som møtte oss var over forventning.

Turens flause: Uten tvil, når vi låste oss ute på terrassen ti minutter etter innsjekk.

Turens sted: Isla Mujeres - kan ikke få skrytet nok om denne øyen! Ellers foretrekte vi Playa Del Carmen framfor Cancun, men sistnevnte har bydd på nydelige strender.

Turens extra: Mexicanerne er alltid behjelpelig og et veldig hyggelig folkeslag. Militær- og politifolk er bevæpnede med hagle, selv når de er på 7/11 for å handle noe. Alle kjører med nødblink, og politet har alltid på blålys selv om de bare står i ro. Hop-off hop-on-busser har fått en helt annen betydning, her er det bokstavelig hopping inn og ut av bussene. Vannet på flasker er faktisk godt, men det i fra fra springen kan du til og med lukte klorvannet. De har lik musikksmak som oss når det spilles annet enn spanskegreier.

Te amo Mexico

Izla Mujeres

 

Skrevet 25.01

 

I går kveld kom vi i kontakt med ei jente ved navn Angela, hun er fra Columbia og jobber her på hostellet som frivillig - som betaling får hun bo her gratis, så vi deler rom her med henne. Hun ba oss med opp på taket og vi ble med, det var veldig trivelig å bli kjent med nye fjes her. En tysker og en nederlender kom vi i kontakt med, nederlenderen hadde fremtidsplanen sin klar - han skulle nemlig bygge hus i Telemark her i Norge. "Koffer itj på shøddarn?" tenkte jeg da - vi har jo trossalt et forrykende flott svart kulturhus midt i sentrum!

Nok om det, vi forhørte oss litt med dem hva vi burde foreta oss her i byen, som vi måtte gjøre før vi dro her i fra. De anbefalte oss Izla Mujeres - ei øy som er omtrent 30-40 minutter unna med båt. Det er veldig mange "reisebyrå" som vil tilby oss turer med snorkling, bading med delfiner og diverse som koster flesk, så vi tenkte å ta ferja dit for oss selv og bare rusle på øya for vi har sett og hørt at den er veldig fin. Vi tok taxi til havna og vi hadde ikke rukket å komme oss ut av taxien en gang før selgerne var på oss igjen.

Men denne gangen fulgte vi faktisk med, for ferja gikk ikke idag..(nesten 97,5% ikke sant, men la gå). Denne selgeren kom med et tilbud til oss, om vi ble med på denne turen fikk vi to timers sightseeing på øya for oss selv, snorkling, dratt på nordsiden av øya og svømme med hai og tatt bilder av det i tillegg skulle vi få servert mat (YES!). Vi hadde nesten ikke noe annet valg enn å si ja, så vi ble med. Vi var ei gruppe på 8 pluss to som var guider. Båten var ikke av det største slaget, så det ble mang et bølgehopp på det åpne hav mot øya, vi fikk jo adrenalinkick som bare det før det hele startet. Da vi kom fram på øya fikk vi to timer på oss på å se oss litt rundt om, ta litt bilder og bare nyte det fine været. Vi gikk innover i byen og så oss omkring, fant oss en rolig restaurant og satt oss ned, her bestilte vi enchiladas - ikke akkurat kjempelikt den type enchiladas vi bruker å lage hjemme. Når vi bestiller oss enchiladas, tacos, quesedillas og andre mexicanske retter forventer vi å få med salsasaus og diverse, slik er det ingenting av her. Her har de en grønn saus (Knallsterk), jeg tenkte det var tacosaus mer eller mindre, det var det altså IKKE. Her bruker de en blanding av tomater og løk til alt. Så i alt er det mer smak i tacosen hjemme enn den her.

 

Da vi møtte gjengen igjen var det på tide med snorkling, vi hoppet opp i båten og kjørte til sørsia av øya, vannet var helt klart - praktfult. Vi får ikke sagt det nok, det er SÅ fint her! Vi svømte/gikk mot revet som var rett ved stranda, vi kunne faktisk gå da det var grunt nok til det - til og med for meg. Vi tok med gopro-kameraet så vi fikk tatt bilder med litt forskjellig fisk - og litt av oss selv. (Det må til). Da vi var omsider ferdig med snorklingen var det på tide og kjøre til den andre siden av øya, nå skulle vi svømme med hai. Vi så på hverdandre og ble veldig skeptiske. Så sa vi "Nei du, det e no vi har muligheten så kom igjen, vi gjør det!" Vi gikk ned en trapp og ut i vannet, heldigvis var det en annen mann/gutt ut i vannet med oss for å holde i haien mens vi kom oss på plass. Han plasserte haien i hendene på oss, så vi fikk tatt noen bilder. Det var ikke en stor hai som vi ser på Haisommer - men den var stor nok! Det var en brun hai, de som jobbet der kalte han for "Blow-job shark" - grunnen ble for oss litt uklar. Etter atter ett adrenalinkick var det på tide med mat. Det ble servert fisk, spaghetti, ris og noen grønnsaker, usikker på hvilken fisk men godt var det. Etter at maten var inntatt var det hjemreise som sto for tur. Kapteinen kjørte litt roligere hjemover så returen ble mer avslappende.

 

 

Før vi tok taxi hjem satt vi bare å filosoferte med føttene hengede fra en falleferdig brygge. Vi så for første gang flyve-fisk, noe som var veldig fasinerende. Og merket at vi hadde blitt an anelse rød på skuldrene.

Tilbake på hostellet, i seng E og F, slappet vi av i et par timer før vi hentet nyvaskede klær. Aldri har det vært så herlig å ha klær som lukter godt. Middagen ble taco for 13 pesos, ca 7kr, på en liten sjappe rundt hjørnet. Klokken var halv ti og vi sovnet etter en dag med mange nye inntrykk.

 

Grande greetings Andrea

Cozumel og forflyttelse til Cancun

 

 

 

23.01

Etter 40 minutter med en vuggende baat var vi fremme ved oya Cozumel - her skulle vi paa snorkling og GJETT om vi var nervose. Andreas mor Kari var redd vi skulle mote hai, tror ikke det var kjempemange haier der vi snorklet. Storste fisken vi motte pa var pa storrelsen til Andreas fot, fra taa til hael - ikke direkte kjempestor. Oyen var kjempefin, og vi fikk sett en del av Mexico som ikke er like preget av turisme. Denne dagen var det show i parken med etterligninger fra mayaindianerne. 

 

 

 

24.01

I dag forflyttet vi oss fra Playa til Cancun. Fra hotell til hostel. Vi bor pá et rom for 10 jenter. Her ble vi tildelt en hengekoye og egne skap for aa ha sekkene vaare i. Middagen i dag ble taco, igjen, paa gatekjokken til 15 norske kroner. Hostellet ligger 100 meter fra bussholderplassen hvor vi ble sluppet av. Tok oss ca to timer aa komme dit. Vi gikk ut fra terminalen, og en mann kom aa skulle hjelpe oss til sentrum av byen. Sendte oss paa en buss som kjorte gjennom store deler av Cancun. Etter to timer gikk vi av bussen akkurat samme sted som vi gikk paa.( Aa gaa med sekken paa ryggen er en ting, men aa sitte paa buss med en sekk pa 15kg er ikke like lett. Aldri for har vi sittet paa med en saa daarlig busssjaafor heller.) Gikk rundt hjornet aa sjekket inn paa hostellet som koster 115 norske kr hver per natt. Vi har ruslet litt rundt i omraadet og fant raskt ut at vi i morgen skal prove aa komme oss til en annen del av byen. Naa er vi paa rooftoppen av hostellet. Her har vi testet ut baade hengekoyen og cocktailene til bartenderen. Og sett bittelitt Mexicans fotball. Naa blir det straks aa hoppe i lakenposen her i Cancun.

Meksikansk aften

Gårsdagen (22/01) ble tilbragt ved bassengkanten for å spare inn noen usle pesos (og for at det var så varmt at å gå ned til stranden ble et for stort ork). Med musikk på ørene og boken forran oss hadde vi ikke noe å klage på. Vi fikk også tatt vår første dukkert i klorvann


   

 

  

 

På kvelden fikk vi krysset "check" på en av våre must her i Mexico - å spise taco. Vi ble noe skuffet da vi hadde forventet oss mer smak på retten som vi tenkte skulle være sterkere her enn i Norge. Savnet også mais og agurk, og ikke minst bearnies fra Sverige! Men godt var det uansett.




 



 

Ruslet litt rundt om i byen etter middagen. Vi fikk sett vårt første hostel å tenkte om kun noen få dager er det vi som kan bo der. Vi så også en stor bygning med røde LEDlys. På terrassene sto det kvinnelige manekenger, og i baren under satt det flere herremenn. Minnet oss stort om et Red light district-opplegg. Havnet også midt oppi en politiaksjon. På panseret på en taxi lå det to poser med marihuana (antar politibetjentene Aakerholm og Lindsetmo), rundt sto det tre menn og masse politibetjenter fult bevæpnet. Skal sies at både politi og militær går med hagler uansett hvor vi ser de.


 

Under hotellrommet vårt ligger det en bar som spiller så mye go'musikk, så her har vi snakket om å sette oss ned helt siden vi kom til Playa. Musikk av Johnny Cash og Creedence har sirklet rundt oss så vi hadde det som plommen i egget. Ble påspandert tequilashots, og fordi vi er i dens hjemland måtte vi smake. Vi som er ganske puslete på shots hjemme ble hvertfall det her, og det gjorde det ikke noe bedre at tequilaen smakte akkurat som den gjør hjemme - ikke godt.


 


¡Hola Mexico!

Etter at vi fikk en liten overraskelse om at vi ikke skulle fly med British Airways men American Airlines fikk vi noen minutter med komplikasjoner. Maskinen ville ikke skrive ut Andreas billett. I den 20 minutters lange køen for å få hjelp var vi mer eller mindre stresset. Klokken begynte å nærme seg boarding - og Anna begynte å kjenne på tidspresset. Gjennom securitysjekken var vi begge så heldige og ble tatt med for en grundigere sjekk - morsomt.

På flyet ble det for første gang litt alenetid da vi satt i vær vår ende av flyet. (godt) Flyturen varte i en time og ikke to, her ble tiden brukt til å fylle inn papirer for å komme inn i landet.

Vi hadde ikke rukket å gå av flyet før vi merket at det var greit å være norsk i Mexico. 15 minutter etter ankomst var vi plassert på en buss og på vei til hotellet, med god hjelp av noen herremenn.

Hotellet ligger midt i hovedgata i Playa del Carmen, som passer oss festjenter midt i blinken - hadde det ikke vært for at vi lever på et stramt backpackerbudsjett.

Hotellet var over all forventning, det samme var utsikten fra terassen.

Da vi sto og nøt utsikten lukket gjerne Anna døren bak seg. Dette fikk følger. Skyvedøren gikk nemlig i lås og vi fikk oss ingen vei.

Alternativene for å løse problemet var flere:

- Få kontakt med noen på bakken ved å rope over den meksikanske musikken

- Ringe 1881 for å få nødnummeret til Kilroy slik at Kilroy kunne ringe resepsjonen for å låse opp døra

- Rett og slett knuse døra

- Prøve å få kontakt med noen naboer på hotellet

- Klatre over naboenes verandaer for å hoppe ut i bassenget for så å svømme til andre enden, løpe våt ned i resepsjonen for å be om ny nøkkel.

Vi gikk for sistnevnte. Andrea reddet kvelden.

Her ser vi terrassen vår - mon tro det vistes godt den lille episoden vår.


Dodøra er forresten en skyvedør som bare henger fast i det ene hjørnet, innsikten blir da god. Har også merket at rommet ikke er helt tett da det er ca 10cm glippe på den ene veggen som går ut til gangen.

Før vi tok kveld gikk vi ned hovedgata. Førsteinntrykket er at vi kommer til å kose oss her i Playa Del Carmen, men at budsjettet kan få seg en sprekk.

 

 

 

Veien fra hotellet ned til stranda.

 

Den nydelige stranda.

 

I dag var vi ute for å spise frokost før butikkene åpnet. Det kan hinte om at vi ikke har blitt vant til denne tidssonen enda. Resten av formiddagen ble tilbragt på stranden 200meter nedenfor hotellet vårt. Aldri har vi sett et så klart vann tidligere! Sol og varmegrader var det også, så rødfarge i løpet av de kommende dagene skal vi ikke se bort i fra.

Nå ligger vi ved bassengkanten med hver vår bok og nyter det siste av solen før den går ned. Har kun tre netter igjen på hotell før det virkelige backpackerlivet med hostell starter, det blir spennende! Men før den tid har vi planer om både å teste utelivet og koste på oss en skikkelig mexicansk taco.

Pussig, de snakker jo mer engelsk her enn i Miami.

Her i Mexico får også Andrea muligheten til å føle seg lang, meksikanerne er ikke av det lengste slaget akkurat.

 

 

¡Buenos noches!

Backpacking Miami

Turens øyeblikk: Da vi fløy over byen før landing, og begge får et lite wakeup-call at nå begynner den store turen, og tanken på alt vi kommer til og se og møte kommer ikke bare sigende inn men treffer oss hardt i magen. Ikke blir vi bare fasinert over byens utseende, men tanker om hvordan vi skal klare denne reisen, med tanke på budsjett, språk og siste men ikke minst ansvar treffer oss like hardt.

 

Må også nevne Manateen vi møtte på da vi ruslet ved Indian Creek.

 

Turens matopplevelse: Kyllingsuppa til frokost første morgen. Det eneste som passet budsjettet, selv om ikke den mettet våre norske mager.

 

Turens ord/sitat: Cancún! Da vi entret landet fikk vi spørsmål fra innsjekksvakta om hvor lenge vi skulle være i landet. Da vi svarte vi at vi bare skulle være her to dager da vi skulle videre til Cancún svarte vakten "Aah, Cancåån". Den samtalen var kort og konsis da vakten ville vise at han var autoritær. Jeg følte meg liten og ubetydelig.

 

Turens skuffelse: Det amerikanske folk har ikke vært like behjelpelige som vi hadde forestilt oss. For eksempel på flyplassen da vi ankom og hadde ingen aning om hvor vi skulle gå, om vi måtte ta buss og hvor den gikk i fra eller noe - og da vi spurte ved skranken sa de bare "Go there". Det er greit vettu, vi går dit vi - kor e det da?

 

Turens glede: Da vi fikk telefon fra mor Aakerholm ved frokost dag 2. Andrea hadde fått billettene i boks til Mellom-Amerikas gruppereise, og vi ble så glade at tårene var på nippet til å sprute.

 

Turens flause: Da hotelldirektøren hjalp oss med å låse opp døra før vi hadde innsett at vi ikke bare skulle låse opp den ene låsen men begge.. Ellers har vi klart oss overraskende bra!

 

Turens sted: Det må bli den nydelige stranda som strekker seg flere kilometer nedover den vakre kysten. Og avstanden var ikke lengre enn at vi trengte å krysse veien for å være der.

 

Forventningene til Cancún, Mexico:

- Det blir varmere

- Klimaet blir fuktigere

- Billigere (Håper vi)

- Mere glede blant befolkningen

- Ikke like rent som Miami

- Ikke like store og fine biler

Stor amerikansk hilsen fra Anna&Andy!

BIGGER IS BETTER

Jo større jo bedre - det startet allerede i går kveld da vi endelig skulle få oss inn på hotellrommet. Her har de nemlig ikke bare en lås, men TO, og etter at IQ-testen var løst kunne vi endelig hoppe i hver vår dobbelseng. Etter en hel dag med reising sovnet vi begge nesten før vi fikk lagt ned hodet på puta. Jet-laggen slo inn på morgenen da Andrea våknet før klokka 6 om morgenen - som forsåvidt ikke er normalt. Ikke ofte Anna sover med fleecejakke på, men med aircondition mer eller mindre i senga måtte den på. Vannet i dusjen er enten glovarmt eller grusomt kaldt, og romdøren trenger 10minutter med irritasjon før den går i lås. Det er vel de eneste ufordingene vi har med hotellet. Ellers ligger den rosa og lyseblå byggningen å soler seg i glansen av Miami Beach på andre siden av gaten.

Som de backpackerne vi er har vi et stramt budsjett. Så frokosten ble det billigste på menyen til naboresturanten, kyllingsuppe. Med to barske jenter fra Norge som er over gjennomsnittet glad i mat ble suppe litt tynt til frokost. Liten time etter første måltid ble inntatt var vi på utkikk etter dagens andre. Men hvor er det matbutikker i Miami? Lysten på mat som vi er spør vi de fleste vi møter langs veien, men med spansken vår kommer vi ikke langt. For her går faktisk alt på spansk!

Vi vandrer langs ei havn og ser på yachter til flere titalls av millioner da vi fikk se en fisk med navn manatee. Gigantisk fisk som lignet både på en sel og en stor stein. Etter fiskeopplevelsen havnet vi midt i Miamis treningspark. Brukte et lite kvarter i parken med testing av apparater, så nå er turens trening tatt. Følte oss utrolig fit etter dagens økt - så vi gikk og la oss på stranden i noen timer. Sammenligner Storvika med Miami beach. Bestemmer oss for at Miami vinner duellen når vi ser fly med reklamebanner komme over oss.

Nå sitter vi på terrassen å nyter en kald bris i de 24gradene som svever rundt her. Forbi oss skater det solbrune gutter, fine og store biler (Andrea sier at selv den elskbare RAVen til far Lindsetmo må se seg slått i disse omgivelsene) og jenter med små bikiner. Flink til å kommentere alt vi ser er vi hvertfall. Som vi har sagt flere ganger tidligere i dag; vi e itj sulten, men hadd vorri godt med nå mat. Så hovedfokus nå er å få i seg en god middag til en rimelig penge.

Dag 1 på tur, enda litt urutinert.

 

 

Adios, Anna y Andrea!

Welcome to America!

I morges var vi oppe før hanen gol, og vi var ut på tur med sekken på ryggen. Det første som møter oss når vi setter oss på flyet til London, var ingen andre enn Ylvis-brødrene. Da vi ankom London ble vi sendt i kø, heldigvis hadde vi god tid til det neste flyet skulle gå så vi slapp å stresse med det. Da vi kom inn etter securitysjekken var det på tide med mat.. eller ja, det er jo alltid på tide med litt mat. Vi fikk satt oss ned og så på andre reisende, fasinerende å se på alle sammen - og der ble vi sittende.

Vi hadde forresten en litt eldre herremann som satt alene bak oss, han fant ut at han skulle ringe sin venn på skype - joda, greit er nå det, men når man ikke har headset er det kanskje ikke like praktisk eller?

Da vi fikk gaten var det bare å sette

i gang å gå mot den med en gang, det var nemlig 20 minutters avstand fra der vi var og til gaten. Snedig med en så stor flyplass er det ikke?

Fra da vi dro fra Oslo og helt til vi satt på flyet til Miami hadde Anna gått og håpet på at det skulle være skjermer foran setene så vi kunne se på film på turen, og glad var hun da vi fikk satt oss og fikk sett at skjermene var der, pene og pyntelige på setene forran oss. Det er snedig med skjerm, men greiere hadde det vært om den hadde funket? Det gjorde nemlig ikke Anna sin, og man kan bare forestille seg hvor skuffet hun ble.. Etterhvert som flyvertene begynte med sikkerhetsrutinene begynte skjermen til Anna og lysne også, og det bare strålte av henne, jeg kunne ikke gjøre annet enn å le. På flyturen ble det lite søvn og mye film, man kjenner ogsp fort at kroppen ikke er bygd for å sitte i et fly å lenge, men det er verdt turen - vi hadde hakeslepp da vi så byen fra oven. Nydelig fra topp til tå, vi gleder oss til å utforske byen litt i morgen!

 

Stor amerikansk hilsen fra Andrea og Anna!

one in, one out

Lenge leve spontaniteten, Andrea!  
Overskriften sier det meste, en inn og en ut. Helsen kommer først sies det, og jeg måtte leve opp til det. Rett før avreise fikk jeg påvist en skade i rygg/hoft, som tilsa at en måneds opptrening var det som må til før jeg kan utforske verden. Heldigvis er ikke *nei* et ord i vokalbularet til Andrea, så hun er dermed klar for tur, og får en måned i mellom-amerika i stede for meg! Så jeg sitter enda her på Stjørdal, mens jentene nettopp har ankommet Gardemoen og sjekket inn på hotell for natten. I morgen starter den store reisen!!

Lykke til og nyt reisen jenter! 
Husk opp til flere vekkeklokker i morgen tidlig, den er til deg Lindsetmo(!) Regner med frøken Aakerholm har vekkeklokka på ekstra tidlig, ikke på grunn av redsel for å komme for seint til flyet, men for å kunne nyte en god hotellfrokost! Ikke gå på do rett før boarding så gaten er "closed" når dere kommer, og for all del gå på rett fly! Jeg snakker om erfaringer med dere .. 
Det var alt fra Hønemor:) 



See you in Brasil, Runa : )



... jo en ting til, husk kart! 




 

Avreise i dag


ENDELIG ER DAGEN HER! I morgen er vi i Miami.

Snart avreise

Kun to dager til drømmeturen starter! Etter noen endringer de siste dagene blir også Andrea kastet med på dette eventyret. Vi reiser uviten om hvor lenge hun skal holde følge. Krysser alt av fingrer og tær for at hun får vært med helt ned til Costa Rica. Runa ble dessverre nødt til å utsette avreise med en måned, men kommer nok til å følge godt med oss her hjemme fra Norge. Sekken står klar og mangler bare bli fylt av innhold. Hvordan pakker man til 5 måneder på tur?. Hvor mye tar man med?. Har fått hørt at less is more når man bestemmer seg for hva man legger ned i sekken, så dette blir taktikken fra starten av hvertfall. Kjenner jeg meg selv godt nok blir denne planen å forsvinnere litt mer for hver ting som pakkes med.

 
 





- Anna :) 

 

Les mer i arkivet » Juni 2015 » Mai 2015 » April 2015
Image and video hosting by TinyPic


Ei jente med høy reiselystfaktor skal leve ut drømmen sin! Jeg er fra lille Stjørdal og jeg vil oppleve den store verden. Starter turen i Miami, for så å oppleve hele latinamerika fra Mexico til Costa Rica. Busstur gjennom Brasil, løvefarm i Sør-Afrika, bobil langs østkysten i Australia og hopp-på turer i Asia. 5 kontinenter skal besøkes på 5 måneder! Følg reisen min på denne bloggen. Oppfordrer også andre backpackere til å kommentere for å dele opplevelser og erfaringer :)


gratisdesign av Tonjemt
hits